Navigere i usikkerheten rundt Legionellagrenser: Et faglig perspektiv

I en verden hvor media ofte skaper overskrifter rundt legionellafunn, påpeker Van Ha Doan, spesialrådgiver i legionella hos Kompa AS, behovet for en mer nyansert tilnærming til denne tematikken. Mens frykt og usikkerhet ofte preger offentligheten, er det viktig å forstå realitetene og begrensningene i dagens regelverk.

Media og misoppfatninger

Van Ha Doan påpeker at media har en tendens til å dramatisere funn av legionella i vannsystemer, ofte omtalt som "utbrudd". Det er imidlertid viktig å skille mellom funn og faktiske utbrudd. Legionella er en naturlig del av vannmiljøet, og dets tilstedeværelse i vannsystemer er ikke uvanlig. Smittefare oppstår først når bakterien får etablere seg i rørsystemer under visse forhold, som middeltemperaturer og stillestående vann over tid.

Risikovurdering som avgjørende faktor

I Norge er bygg pålagt å gjennomføre risikovurderinger for å avgjøre den reelle smittefaren. Dette er et sentralt ledd i å vurdere og håndtere risikoen for legionellaspredning.

Mangelen på grenseverdier

Et kjerneproblem i dagens tilnærming er mangelen på klare grenseverdier for akseptabelt nivå av legionella og når tiltak må iverksettes. Folkehelseinstituttets veileder til Forskrift om miljørettet helsevern har unngått å angi tiltaksgrenser, delvis på grunn av variabiliteten i prøveresultater. Dette kan skape en situasjon hvor leverandører og media setter en urealistisk nulltoleranse for funn av legionella, noe som kan føre til unødig frykt.

Internasjonale standarder og lokal praksis

Doan påpeker at den europeiske veilederen for legionellakontroll har fastsatte tiltaksgrenser, som ofte overrasker mange når de sammenlignes med norske praksiser, hvor anlegg kan bli stengt ved lavere verdier.

Behovet for felles standarder

Van Ha Doan arbeider også for å etablere en felles standard for vannkvalitet i lukkede anlegg, og ser en parallell utfordring innen legionellakontroll. Han argumenterer for at bransjen trenger felles tiltaksverdier å forholde seg til. Det bør ikke være opp til byggeier å avgjøre om funn av legionella kan aksepteres, eller om det bør iverksettes tiltak.

Det er klart at det er et presserende behov for klarere retningslinjer og standarder når det gjelder legionellakontroll. Dette vil ikke bare bidra til å dempe frykt og usikkerhet blant publikum, men også gi bransjeaktørene et mer konkret grunnlag for å håndtere og forebygge legionellasmitte effektivt.