Alt du trenger å vite om legionellakontroll

Hva er legionellakontroll?  

Legionellakontroll er alt arbeid som bidrar til å redusere legionellarisikoen i en bygg eller en innretning. Arbeidet må gjøres ihht. gjeldende myndighetskrav og veiledninger. Målsetningen er å minimere bakterievekst i anlegg som kan spre aerosoler (dråper) og forårsake legionellasmitte.  

Eksempler på installasjoner med vann og spredning av aerosol er: Kjøletårn, luftskrubbere, boblebad, interne vannfordelingsnett med dusjer, bilvaskeanlegg, fontener, samt befuktningsanlegg med forstøvning.   

Arbeidet må tilpasses hvert enkelt bygg eller innretning. Det er derfor viktig å ta utgangspunkt i kjennskap til egne installasjoner ved å gjennomføre en risikovurdering og regelmessig revisjon av denne. Dette gir et nødvendig underlag for å planlegge videre tiltak og utarbeide tilpassede rutiner.  

Myndighetskrav 

Forskrift om miljørettet helsevern gjelder hovedsakelig for faktorer i virksomheter og innretninger som kan påvirke folkehelsen, men gjelder ikke private boliger eller fritidseiendommer. Det er den som er ansvarlig for virksomheten eller innretningen som skal besørge at tiltak gjøres for å unngå at brukerne eller de som påvirkes av innretningens drift ikke skal bli syke eller skadelidende.  

Forskriften har et eget kapittel som omhandler legionellabakterien og det er flere krav som må oppfylles:  

• Innretningene skal planlegges, bygges, driftes og avvikles slik at de ikke utgjør en helsefare for omgivelsene.  
• Det skal på grunnlag av risikovurdering fastsettes rutiner for legionellaforebygging 
• Det er meldeplikt og egne pålagte inspeksjonsordninger for kjøletårn og luftskrubbere.   
• Det er spesifikke krav om månedlige mikrobiologiske prøver fra kjøletårn, luftskrubbere, innendørs fontener, befuktningsanlegg med forstøvning, samt boblebad 
• Det er egne krav som må følges ved funn av Legionella, som omhandler opplysningsplikt og prøvetaking. 

Legionellaveilederen, som Helsedirektoratet er ansvarlig for, gir nærmere råd og føringer til hvordan legionellaarbeidet kan gjøres.  

Andre relevante myndighetskrav er f.eks.:  

• Internkontrollforskriften som påpeker viktigheten av risikovurdering, systematisk arbeid og dokumentasjon 
• Badebassengforskriften som gir spesifikke retningslinjer for bassenganlegg 
• Biocidforskriften som regulerer hvilke bakteriedrepende middel som kan benyttes 

Legionellabakterien og smitte 

Legionellabakteriene finnes i små mengder i naturen i overflatevann og fuktig jord. Det er påvist over 60 ulike arter av Legionella og en rekke serogrupper. Når bakterien kommer inn i vannsystemer med stillestående vann eller soner med lunken temperatur i vannet – så vil de kunne øke raskt i antall. De etablerer seg ofte i biofilm som er sleipe «slimlag» på fuktige overflater, sammen med andre mikroorganismer.  

Mer enn halvparten av legionellaartene har vist seg å være patogene, men Legionella pneumophila type 1 står for det meste av sykdomstilfellene. Smitte skjer hovedsakelig via luft – hvor man får bakterien ned i lungene. Som regel skjer dette ved innånding av ørsmå vanndråper, aerosoler, med bakterier i, men det er også vært smitte via støvaerosoler fra jord/kompost. Bakterien kan forårsake to sykdommer med fellesbenevnelsen legionellose:  

• Pontiacfeber, som gir milde influensalignende symptomer 
• Legionærsykdom, som er en svært alvorlig lungebetennelse 

Hva gjør man ved funn av legionellabakterier?  

Ved funn av legionellabakterier må det først gjøres en vurdering av alvorligheten av funnet. Viktige faktorer da er: Antall prøver med funn, mengden bakterier i funnet og om de mest sykdomsfremkallende varianter er påvist. Videre må man se på spredningspotensialet i form av antall aerosoldannende enheter, samt smitterisiko i form av antall personer som eksponeres for aerosoler som kan inneholde bakterien. Disse faktorene er med å avgjøre om anlegget må stenges og om man skal varsle lokale tilsynsmyndighet, som er kommunelege eller avdeling for miljørettet helsevern.  

Aktuelle tiltak videre er utvidet prøvetaking for å skaffe mer informasjon om omfanget, eller direkte på tiltak med rens og/eller desinfeksjon av installasjonen. Dersom man ikke har en nyere risikovurdering av anlegget, så må dette gjøres slik at risikofaktorer kan avdekkes og rettes opp i for å redusere sannsynlighet for videre bakterievekst. I etterkant av tiltakene må rutiner for forebygging revideres og anlegget følges opp med videre prøvetaking for å se om de har virket etter hensikten.  

Hvordan forebygge mot legionellavekst og smitte?  

Best mulig sikring mot legionellasmitte får man ved å ha god kjennskap til risikobildet ved installasjonen eller bygget. En risikovurdering skal gi en oversikt over aktuelle risikofaktorer og videre gi råd om hva et videre legionellaprogram for forebygging bør inneholde. De mest relevante spørsmålene å få avklart er:  

1. Er det mulighet for bakterievekst i anlegget og er bakterier påvist? 
2. Gir dagens rutiner tilfredsstillende forebygging mot legionellavekst?  
3. Er det mulighet for legionellasmitte fra anlegget?  
4. Hvor mange kan smittes og er disse i risikogrupper?  

Risikovurderingen skal videre gi oversikt og anbefalinger om 

• Tekniske avvik som øker sannsynligheten for bakterievekst og som bør utbedres.  
• Dagens legionellarutiner og anbefalt endring av disse 
• Dagens strategi for legionellaforebygging og eventuelt anbefaling om endring av dette. Er det tradisjonell legionellaforebygging ved å ha kontroll på temperatur på kaldt- og varmtvann, eller er det noen form for legionellasikring enten i form av en mikrobiologisk barriere på vanninntaket eller vannbehandling med biocid.  
• Hvorvidt organisasjonen har god internkontroll, bl.a. dokumentasjon, opplæring og oppfølging og lukking av avvik.  

Hvordan komme i gang med legionellakontroll 

Dersom du skal igangsette legionellakontroll for første gang, så anbefales å følge disse stegene:  

1. Gjennomfør en risikovurdering av bygg/innretning 
2. Gjennomgå tekniske avvik som avdekkes og gjør en vurdering av hvilke tiltak som skal gjennomføres 
3. Vurder og ev. implementer anbefalt strategi for legionellasikring (termisk, mikrobiologisk barriere eller vannbehandling med biocid) 
4. Gjennomgå anbefalte rutiner og implementer disse.  
5. Rutinene med prosedyrebeskrivelser må legges inn i FDV system med angivelse av ansvarlig.  
6. Ansvarlige personer og back-up personell må gis nødvendig opplæring i rutiner og avvikshåndtering.  
7. Risikovurderinger må revideres årlig 

Det anbefales å få bistand av anerkjente fagmiljøer for gjennomføring av denne prosessen. Kompa har utviklet Inspektor, en nettløsning som gjør kartlegging og risikovurdering ved dine bygg til en enkel prosess. Kartleggingen gjøres av personell som er sertifisert av Kompa. Dette kan være eget personell, eller servicepersonell fra en av Kompas mange partnere rundt om i Norge. Selve risikovurderingen utarbeides av Kompas fageksperter, som gir produktuavhengige anbefalinger om tiltak og rutiner.