Nasjonalt folkehelseinstitutt har foretatt en ny risikovurdering av innretninger som kan spre Legionella. Risikovurderingen legger grunnlag for en inndeling i tre risikokategorier.
Legionella er en forholdsvis ny type miljøsmitte der en stadig får ny kunnskap om smittekilder og smittespredning. Tidligere utbrudd av legionellasmitte i Norge har satt fokus på å identifisere smittekilden og følge opp disse anleggene med nødvendige rutiner for å forhindre nye utbrudd.
Utbruddet i Sarpsborg i 2005 viste en ny smittekilde for Legionella da det etterhvert ble identifisert en luftskrubber som årsak til smitten.
Etter dette var det behov for en redigering av risikovurderingen ved slike anlegg og Nasjonalt folkehelseinstitutt benytter nå følgende risikokategorier for legionellautsatte innretninger
Risikokategori 1 omfatter innretninger med høyt potensiale for vekst og spredning av Legionella. Grunnen er at kategorien tar høyde for lokasjonen til innretningene, hvor dette er installert og i nærheten av et byområde, eller områder med høy befolkningstetthet.
I slike tilfeller vil et legionellautbrudd kunne påvirke et stort smitteområde og smitte mange mennesker samtidig.
I risikokategori 1 inngår ca 1200 innretninger i Norge med kjøletårn, luftskrubbere og boblebad som er tilgjengelige for allmennheten.
Risikokategori 2 omfatter innretninger som vil kunne spre legionellaforurenset aerosol til omgivelsene, men som har et mer begrenset potensial for å smitte mange mennesker.
Her inngår innendørs fontener, varmvannssystemer, bilvaskemaskiner m.v., anslått til ca 75000 innretninger i Norge.
Risikokategori 3 er innretninger der legionellaforurenset aerosol kan forekomme, men der smittefaren er knyttet til enkeltindivider eller små grupper av mennesker.
Kategorien omfatter hovedsakelig innretninger i private hjem.