Legionellabakterien, nå kjent som en betydelig årsak til akutt lungebetennelse, kom først i søkelyset etter et dramatisk utbrudd blant deltakerne ved en veteran-konferanse i Philadelphia i 1976. Dette førte til at sykdommen fikk navnet "legionærsykdommen". På det tidspunktet var bakterien, senere identifisert som Legionella pneumophila, en ukjent enhet innen medisinsk forskning.
Selv om den ble kjent etter hendelsen i 1976, indikerer historiske data at det første kjente utbruddet forårsaket av legionellabakterien fant sted allerede i 1948. Forskere klarte å isolere og dyrke bakterien for første gang i 1943, noe som banet vei for omfattende forskning og økt forståelse av bakteriens egenskaper og dens innvirkning på folkehelsen.
Denne oppdagelsen og påfølgende forskning har vært avgjørende for å utvikle effektive forebyggingsstrategier og behandlingsmetoder for legionærsykdommen. Bakterien, og dens evne til å forårsake alvorlig sykdom, er en viktig påminnelse om viktigheten av kontinuerlig vitenskapelig undersøkelse og overvåkning av folkehelsefarer.